En reise i Kjell Nupens kunst

Stillheten representerer også en form for tomhet. Det jeg jobber mot er nullpunkt, en absolutt stillhet, der grensepunktet mellom det å reise og det å komme hjem kommer i balanse. Mitt prosjekt handler om balanse.

– Kjell Nupen, i samtale med Erlend G. Høyersten 2008

Blå stemninger - Blaafarveværket

Blå stemninger – Blaafarveværket

Kjell Nupen (f. Kristiansand 1955, d. Kristiansand 2014) er en av våre mest kjente og kjære kunstnere. I år viser Blaafarveværket flere viktige verker fra hans kunstnerskap i utstillingen «Blå stemninger» fra 9. mai til 20. september.

Nupen begynte på Statens Kunstakademi i Oslo allerede som 17-åring, under Reidar Aulie, Ludvig Eikaas og Knut Rose. Etter tre år i Oslo dro han til Tyskland og begynte på Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf. Der kom han i kontakt med de store kunstnerne Joseph Beuys, Gerhard Richter og Anselm Kiefer.

Herbarium, 2002

Herbarium, 2002

Herbarium

Inspirert av Joseph Beuys og Anselm Keifer benyttet Nupen seg av organiske materialer som bjørkesaft, harpiks, bivoks, tjærestoff og skjellakk – en kombinasjon som gir et uforutsigbar billedresultat.

Kjell Nupens Herbarium-verker handler om skjønnhet og forgjengelighet. «Gjennom død å ta vare på liv,» uttrykte kunstneren. «Det er det som gjelder.» Et herbarium er en samling av pressede og tørkede plantedeler eller hele planter, ofte oppklebet på ark, og viser alle plantens kjennetegn. Plantene er fanget i tid, de vil ikke endre seg.

Flygende over vannet 2007

Flygende over vannet, 2007

Reisen

En pilgrimsvandring har blitt beskrevet slik: Å være pilgrim er å være underveis mot et hellig mål. For noen er selve vandringen det viktigste, mens andre er mer opptatt av å nå målet. Vi kan skjelne mellom to former for vandring: den ytre og den indre vandring. Den ytre er vandring slik den faktisk foregår. Den indre er vandring mot Gud. For den troende er hele livet en pilgrimsvandring hjemover.

Tiden etter utdannelsen ble brukt til å reise. Reisene gikk til USA, Kina, Italia, Tyskland, Frankrike og Danmark.

For Nupen var båten et symbol på reise. Han lengtet etter å komme seg vekk, ut i den forjettede land, men havet ble også hjemlengsel. Vi befinner oss i ur-stillhetens øyeblikk, der den gylne båten – livet – svever på en blå farge under tre vektløse ørner. Ørnene er hentet fra en reise gjennom ørkenen i USA i 1978, et motiv Nupen kretset omkring gjennom store deler av sin karriere. Bruken av ørner kan ha flere betydninger: De kan referere til ørnen som maktsymbol og det amerikanske riksvåpen, til Kristi himmelfart eller til gresk mytologi som Zevs og Jupiters fugl.

Interiør-eksteriør, 1982-83

Interiør – Eksteriør

Kjell Nupen reiste også ofte til København. Der besøkte han Statens Museum for Kunst for å se maleriet Interior with a Violin (1918) av Henri Matisse.

Vindusmotivene til Matisse og den franske koloristiske tradisjonen har i en årekke inspirert Nupens kunst. I likhet med maleriet til Matisse befinner vi oss i Nupens motiver i et interiør, med et vindu som åpner ut mot et nytt rom: Et landskap i blått. Den intense blåfargen uttrykker følelsen kunstneren ønsker å danne hos betrakteren. «En viss blå penetrerer din sjel», i følge Matisse. Det ornamentale mønstret i tapetet og møblene hos Matisse finner vi igjen hos Nupen, men det ornamentale er flyttet frem i flaten, som lag på lerretet.

Hjemsted

Nupens forhold til landskapet kan knyttes opp mot nyromantikere som Oda Krohg og Eilif Peterssen. Vi ser mot et landskap som formidler en stemning, en følelse. Blant trærne speiler månen seg i vannet, et motiv vi kjenner igjen fra Harald Sohlberg og Edvard Munch.

Utsikt mot Hjemsted(til E.M.). 2008

Utsikt mot Hjemsted(til E.M.). 2008

Under sine reiser lenget han også hjem, til Sørlandet og til sitt atelier. Fra atelieret på Hånes rett utenfor Kristiansand sentrum kunne Nupen se bjørketrærne lyse opp i mørket.

I kristen ikonografi symboliserer treet livet, døden og oppstandelsen. Livstreet strekker seg opp fra jorden mot himmelen og lyset mellom trestammene gir trygghet.

Vinduet gir en visuell kontakt med verden utenfor samtidig som den avgrenser. Den viser verken toppen eller bunnen av trærne.

Untitled

Overmalt postkort, 1986-92

Overmalt postkort

Nupen arbeider ikke serielt, men syklisk. Som en botaniker med sitt herbarium returnerer han til tidligere idéer, trenger dypere inn i dem, undersøker dem for nye muligheter og eviggjør dem i nye bilder. Her ser vi samme motiv i to versjoner. Det er seks år som skiller de, i en tid der Nupen søke hjem til Sørlandet.

Motiver av mørke, lave fjell som avgrenser en himmel og hav i samme blåvalør er ofte titulert Overmalt postkort. Postkort gir oss et idyllisert virkelighet, men bak idyllen skjuler den menneskelig ensomhet og tragedie seg. Det er fortielsen på bildeplanet Nupen reagerer mot ved å overmale det idylliserte bildet.

For meg er det å skape et bilde en dialog med selve uttrykket. På et gitt tidspunkt er det ikke mer å snakke om. Da vet jeg at prosessen er ferdig for denne gang. Da er det, på en måte, slik at bildet må leve sitt eget liv i møtet med publikum og selv føre dialogen videre. Så vil kvaliteten på arbeidet vise om dialogen varer over tid.

– Kjell Nupen, i samtale med Bjørn Fredheim

 Velkommen til Blaafarveværket i sommer!
Alle dager i juli kl. 12.30 er det gratis omvisning i utstillingen inkl. i billetten.

 

 

 

 

 

 

Comments are closed.